Hilsen fra Tyrkia - ”Kom og hvil dere litt”

Vi har snart hatt 2 deilige uker i Tyrkia og reiser videre til Etiopia på lørdag. Vi vil først takke dere alle som har gitt oss god drahjelp i oppløpet, med flere deilige middager, forskjellige praktiske ting ute og inne, ryddet og vasket huset og stukket innom med gaver og gode ord. Og alle dere som har bedt og fortsatt ber for oss. Spesiell takk går til? Jo: Lars og Gabi som skal passe (eller ordne) økonomien vår og Einar Kringstad som hjelper oss med bloggen.

Ja, det har vært virkelig 2 deilige uker i Side, på sørkysten av Tyrkia. Barna har kost seg masse i bassenget, lekt med bølgene i Middelhavet, samlet skjell og lekt sammen med både norske og svenske barn her. Sara har surfet på bølger fra havet med luftmadrassen sin. Høydepunktet var nok å svømme med en 300 kg stor delfin! Leah sitt høydepunkt var å klare å svømme uten armringer. Hun har lært seg å snorkle. Til og med klarte hun å snorkle blant fisker, selv om det var litt nifst. Når vi har leggestund om kvelden kommer tankene. Og tårene. Jeg savner bestevenninna mi og Arken (søndagsskolen). De tre barna gjør ett betydelig offer med å ville være med på dette prosjektet. Mina har også beveget seg på dypt vann, det var en stor seier å tørre å slippe seg løs med armringer, og jammen kunne vi slenge dem på land i dag! Det har vært flott å ha med bestemor, med ett ledig fang og tid til ekstra kos!

Vi voksne har hvilt oss, sovet dobbelt så mye som vanlig og lekt masse med jentene. Rene luksusen, turer til antikke Side med teateret for 15.000 og middag i solnedgang over Middelhavet. Tyrkisk bad klarte vi heller ikke å snike oss utenom, noe som brakte tankene til Jesu’ vask av disiplenes utsvetta og tilstøvede føtter. Det kan vel bli et tema fremover også: Å ikke neglisjere legemet, i travelheten vi ser for oss å leve i snart. Jerin bemerker som en positiv opplevelse å møte det tyrkiske folkeferdet. De er smilende og positive (om ikke veltalende på engelsk ;-)). Ellers har vi merket oss at barneoppdragelse ikke bør ta ferie på ferien.. (selv om vi kunne ønske det). Thorleif er meget fornøyd med det hele, men dagens ”topptur” til knappe 2200 moh tok kaka. Stier, kart og turfølge var dessverre ikke å finne, men turen gav nydelig opplevelse av tyrkisk landsbygd og villmark og den mektige Taurusfjellkjeden.

Det nærmer seg.. I bakhode vil det fort snike seg inn en bekymring for om arbeidsukene skal bli for lange og om utfordringene blir for store. Vi prøver å tenke kreativt om mulighetene for å få kolleger å jobbe sammen med, og faller tilbake på de gamle, gode ordene: Vær ikke bekymret for morgendagen, hver dag har nok med sin egen plage. Neste uke, fra 27/9 er barna i gang med innkjøring på den norske skolen, uka deretter tilpassing til den amerikanske skolen, og så en ”normaluke”(!) med 3 ½ dag på den norske skolen og 1 1/2 dag på den amerikanske, “Bingham Academy” som det heter. J&T blir sikkert litt til og fra i skoleinnkjøringen, innkjøp og forhåpentligvis en liten amhariskoppfriskning. Vi blogges!

Varme hilsner fra J♥T (fredag 25.9.09)