Evangelisten forteller

Det kom innom en evangelist i ettermiddag, Moges, en venn gjennom flere år. Han hadde kommet til byen for å få utbetalt lønn, men kirka hadde ikke noe i kassen, så han måtte reise tomhendt hjem igjen. Vi snakker om en månedslønn på 95 kroner. Bare reisen til og fra koster ham 2 dager og mellom 10 og 20 kroner…
-Hvordan går det med deg? Fint, Gud være takk! -Familien da? Fint, Gud være takk! Men… sønnen på ti og dattera på sju går ikke på skolen, siden vi ikke har penger til klær… -Såpass… Så har de ei på to. Og jeg vet at han skulle hatt ei på tolv… Jeg vet også at han er eldste bror i søskenflokken og har ansvar for storfamilien, faren er borte.
-Enn med tjenesten, da? Gud være takk, fint! Han stråler. For tre år siden var jeg på besøk hos dem i jula, oppe i den fjerntliggende Dimmestammen. Det var første julefeiring for de aller fleste av dem. Menigheten var ett halvt år gammel da, hadde såvidt fått seg ett salgs tak over hodet, en tomt til litt innkomme og ett kor til lovsang. (På ett halvt år!) -Joda, vi er 20-30 voksne og 15 barns som samles, med 25 nattverdtagende. Koret synger fortsatt, de er 15-20 stykker! Vi har reist kirke med bølgeblikktak for pengene av tef-kornet vi høstet på grunnen vår.
- Hva med høvdingsønnen som var blitt med i forsamlingen? Fint, Gud være takk! Han er med enda. Høvdingen nektet ham å komme hjem hvis han ble med på møtene. Han har gjennom mye motstand valgt å komme og er med oss. -Du har det travelt? Det er i travleste laget, ja… Jeg rekker ikke hjem til åkeren min(4 timers gange), den krever litt pløying med okser for å gi noe, så det blir ikke . -Så du har ikke annen inntekt enn lønnen fra kirka (som du ikke fikk)? -Kona mi baker litt indjera-lefse og selger, så vi får noen kroner på det, sier han med ett smil... Her sitter jeg overfor en stor mann. Som vet hva det er å ofre for at andre skal få kjenne Guds godhet… Jeg bli målløs og ganske liten.

Thorleif