Jul 2009. "…rom..."

Da var juletreet felt

Fra julebasaren til barna..

Besøk av gode venner fra Banna-stammen (Goiti på Jerins høyre side):

En interessant detalj i julefortellingen er om da den høygravide Maria og Josef kom til Betlehem, hvor familien hans hørte til. "Det var ikke rom for dem i herberget" sies det. Her i Jinka er det et viktig spørsmål når pasienten er snart utskrivningsklar, finner dere et rom i Jinka. Kanskje har en høygravid blitt forløst ved keisersnitt og har 12 timers gange hjem. Da er det fint å samle krefter noen dager før marsjen hjem. Det er ikke aktuelt å ta inn på hotell, eller herberge. I en kultur hvor alle stiller opp for familien, slekta og stammen dreier det seg om å finne en fjern slektning som kan frigjøre en sengeplass eller to. Situasjonen var nok den samme for 2000 år siden i Betlehem. Selv ikke slektningene hadde rom… I urberetningen, den greske, første nedtegnelsen av julefortellingen er det brukt et ord som like gjerne kan bety "de fant ikke husly", altså ledig rom hos en slektning…

Tilbake til Jinka. Vi har spekulert på hvordan jula skulle få rom i år. Travle arbeidsdager til og med i dag, lillejulaften, kanskje med litt roligere dag i morgen, julaften. Vi rakk en tur utom byen og kappet toppen av en sypress. Dermed var "julegrana" sikret. En snartur i byen så var julehandelen sikret. Ikke en julehentydning å se, forresten, etiopisk jul er om 2 uker… På lørdag fikk vi tak i en stor indrefilet hos slakteren (siste dag for kjøttsalg i byen i år, nå er det "førjulsfaste"), så var steika sikret. Julestjerna stråler meterhøy i hagen. Men den indre jula, stemningen, roen, gleden? Ro og stemning var det nok ikke i Betlehem heller, i urjulen. Slektningene hadde sagt nei. Glede, da? I dag kunne vi hjelpe frem et velskapt barn fra en umulig fødsel. Det gav store smil og enorm glede i gangen. Vi retter blikket mot den indre gleden, at guddommelig kjærlighet var villig til å tre inn i vår elendighet, med budskap om "glede", sa englene, "for hele folket". Vi er med, vi og! Aristammen også. Bodi'ene også, som ligger sønderskutte på 4. uka. Ingen av dem har hørt om noe jul før. Her har de i hvertfall fått rom i sykeherberget. Gratis. Staten spanderer alt. Stell og respekt, og smilet har kommet tilbake. Glede, sammen med smerten. Gamlefar uten hofte var på beina igjen for første gang i dag, ynkende og stolt. Barna har sammen med den gode voluntør Anne laget diverse hemmeligheter og julekreasjoner. Noen av dem ble loddet ut til stor glede for venneflokken på en livlig julebasar søndag. Til stor glede for foreldreløse barn.

Så skal julesypressen føres inn under taket, vagles rett i ei grønn bøtte og pyntes med lenker, med enda fuktig lim på. Men forsyne meg, der kommer noen venner fra bannastammen på overnattingsbesøk! De har tilbrakt noen timer på veien og skal besøke noen sønner som har fått rom i fengselet. Om det er rom? Spørsmålet stilles ikke, og svaret er gitt, hva er julebudskapet om vi ikke har rom? Det blir hyggelig, vi ser på bilder og mimrer litt sammen, så godt det lar seg gjøre over en språkmur. Glede for hele folket, det betyr vel alle folkeslagene her da, sikkert. Så den forfriskende, for hjertet, duften av skinnklær innsatt med harsk smør fyller huset med julestemning. Og glede. Det må vel være julestemning?

Lillejulaften 2009. God jul ønskes hjertelig til alle kjære! Mer julepost enn dette blir det visst ikke i år, men denne kommer med glede og takknemligehet for alt dere betyr for oss og at dere følger oss, ber og støtter opp.