Historien om det søte hjerte: Kirkehistorie II

For tiden har vi 2 pasienter fra Bodi-stammen liggende hos oss. De har stygge skuddskader i hofte og kne og blir nok en tid. For 2 måneder siden kom det til en konflikt mellom dem og ett nabofolk, Konso'er som er flyttet til deres område. Det snakkes om 30 falne, og mange skadde. Vi hadde pasienter fra begge leirene liggende her, på hver sine rom, nå er de fleste reist hjem igjen. Bodi'ene vakte en viss forargelse blant medpasienter og ansatte, og er ikke akkurat respektert. Noe av det kan skyldes ytre, kulturelle ting, som feks at bodiene ikke svelger sitt spytt, men spytter på vegger og gulv. De er heller ikke vant med våre hus og dovaner, og har ofte en døgnrytme med høy stemning om kvelden og natta, og desto roligere om dagen…

Vel, det får så være. Viktigere er det kanskje å vite at stammen har vært ganske brutal, uten stor respekt for liv. Ikke sine egne og heller ikke andres, så nabofolkene har ofte fått hard medfart. Dermed biter de gjerne godt tilbake når de får muligheter, slik som nå nylig. Ett annet av nabo-folket, Mursiene, er redd for dem, både for sine levende og sine døde. De døde begraves alltid uten at noen bodier får vite om det, og på steder det blir vanskelig å grave dem opp igjen. Slik begraver også bodiene sine egne, i hemmelighet om natten, langt borte… Særlig utsatt er de store krigere. De unge krigerne vil gjerne ha del i deres styrke, og tenker det skjer ved at de eter deres kjøtt. Dermed er en sønns viktigste oppgave å passe på sin aldrende far, slik at han ikke skal bli til tatt av dage og spist…

Nok, vel vitende om alt dette beveget evangelistene seg inn på bodi'enes område. Noen vil kanskje kalle det dumdristig, det lå nok i hvertfall en brann bak, om å dele veien til Gud med dem. En av dem ble tatt, tilberedt og spist. Hos bodiene er det ingen historiebøker, ingen bøker, ja intet skriftspråk. Historien bevares i sanger. Sangen om da evangelisten ble spist synges enda: "Jeg har spist mange hjerter, men hans var det søteste…"
Bodi'ene har blitt et presset folk, mange frykter og hater dem. De er blitt presset og marginalisert, nå er det bare 5000 tilbake av dem. Etter slaget for 2 måneders siden var det en fredsprosess med forsoning. For 2 uker siden var bodi'er på krigsstien igjen, men ble avskåret av regjeringens soldater, og det kom ikke til nye slag. Så dypt stakk den freden. Jeg vet ikke om mange steder hvor det er så mørkt som hos bodiene, jeg har gått dit 2 ganger (før jeg visste dette…)

For tre måneder siden var det trefninger med det tredje nabofolket, Ariene. Det er 2 evangelister utplassert blant Bodiene nå også, men de er Arier. Ikke så rart at de skyndte seg hjem til fjellene og er nølende med å reise ned igjen til dem. Bodi'ene spør om disse evangelistene også skal skuffe dem. -Mange har kommet og reist, men vi har ikke sittet igjen med noe. Er dere også slik? spør de oss som kirke.

Kan vi forlate dem uten at de sitter igjen med håp og lys i mørket?