søndag 22. november 2009

En skamplett på sykehusets gode rykte…

I natt fikk jeg anledning til å spasere opp til sykehuset igjen. Vi snakker om 3 eller 400 meter, og 2 porter. Det er gress på snart 3 meter langs stien. Blikket følger grunnen nøye, men det er god tid til å nyte natten og reflektere på det som kan møte meg. Disse ganske få minuttene er gode å ha, fra dør til dør, fra stue til operasjonstue. En bønn for pasienten, kanskje. Denne gangen fanges blikket av en mørk skygge ved trappa opp til sykehuset. Hva? En slange krøllet i hop? Nei. En stor padde? Nei, duften kommer til hjelp, jeg konstaterer fersklatt avføring. Omtrent på nederste trinn inn i sykehuskomplekset. -En hygienisk skamplett, tenker jeg. Dette burde ikke skje. Neste mann tråkker fort i den og tar den med seg i porsjoner inn i gangene… Det er forresten en mørk og vakker natt. Helt mørk, faktisk, strømmen er borte fra sykehuset og byen. Det er jo heller ikke toalett tilgjengelig inne på sykehuset. (Det har vært det tidligere, men de tetter seg når det er Vann.Mangel… jf lenger nede.) Det er bygd en pit latrine, som det heter på engelsk, et flott hull med hus over, og småhuller i gulvet til å levere varene i og selvdrevet varmluftutgang som fjerner lukt og fluer. Det er stengt nå, fullt, som kan skje når man tørker seg med stein, i mangel av noe mykere. Det er ikke akkurat vanlig å utstyre pasientene med potte heller her, en sykepleier har oftest viktigere ting å tenke på. Vel, det er bygd en latrine 2, men den ligger utpå marka med det snart 3 meter høye gresset. Nevnte jeg at det finnes kobra og kanskje mamba i det gresset, begge med 10 ganger dødelig gift i overkjeven? Jeg nevnte det med mørket i natt. Nevnte jeg at det ligger to pasienter inne nå med slangebitt (fra forrige natts mørke). Dette bringer ett annet lys (eller mørke)over saken. Skulle du og jeg vært pasient og pårørende med diaré i natt, hvor ville vi latt vår avføring? Jeg lander på at jeg vil fjerne ordet ”skam”, fra pasienten i hvert fall. Det er mulig andre burde skamme seg. Så står jeg ved døra til operasjonsstua. Jeg rakk visst ikke så mange bønner for skuddskaden denne natta. Men det er en annen historie, om ære og liv og død fra Kenyagrensen… Men han klarte seg fint, med en kule gjennom magen . Det var sikkert fordi dere andre ba…

Thorleif

1 kommentar: