Stikkord-dagbok for en arbeidsdag:

Hvordan ser en ganske vanlig arbeidsdag ut på sykehuset i Jinka? Her er ett eksempel, en dag i forrige uke, i kortform: Visittgang fra klokka 0800 (noen kommer etterhvert)med ett par litt tunge saker på føden, det drar ut. Jerin har gjort det meste av kirurgen når jeg kommer dit. Alle 4 skuddskadene er i bedring, det samme gjelder de tre med brannskader: en fireårig jente er sterkt forbrent i ansiktet, en ettåring har dype forbrenninger over halve hodet, mye av en arm og litt på magen. Han har fått flyttet hud over på skadene og klarer seg. Det siste er en 60 åring med skoldeskade på lår og mage. Det er ei jente på 12 år først på operasjonsprogrammet, hun har en slags polypp som stikker ut av en hevelse bak skulderen. Vi håper det er en bakteriereaksjon, men det viser seg å være mer omfattende. Er det kreft i muskelen, tro, eller tuberkulose? Vi fjerner så godt det lar seg gjøre alt og venter spent på svaret fra patologen i AA om ett par måneder. Neste er ett lite brokk øverst på magen og deretter en stor hevelse på foten. Den viser seg nok å kunne være kreft, vi tar en prøve og må foreslå for henne å amputere foten like foran ankelen. Hun synes det er et vanskelig valg, men godtar forslaget vårt når vi sier at hun vil kunne gå på foten etterpå. Så er det hjem til deilig middag med kanskje en bitteliten lur etterpå.
Klokka 14 er det opp på sykehuset igjen. Ettermiddagen blir den roligste på lenge. Vi undersøker et par kvinner som har skader etter fødsler for ett par uker siden, de kom med døde barn klemt fast og hadde mye dødt vev i fødselskanalen. Nå går de med urinveiskateter forebyggende. Den ene har blitt bra og får reise hjem uten kateteret. Den andre har fortsatt en del dødt vev, og må fortsette 2 uker til med kateteret. En kar sliter fælt med prostata og blir planlagt for operasjon. En ungdom har krasjet med motorsykkel og legges inn for observasjon. En eldre herremann sliter med ett brudd på låret som ikke har grodd i det hele tatt på 4 måneder. Han har hatt en dårlig gips som har gjort vondt verre. Han skulle nok hatt seg en operasjon med litt jernarmering. Han legges inn, vi får se om noen dager når det blir plass på operasjonsprogrammet. En jentunge med en svær kul på leppa legges inn for operasjon i morgen. En middelaldrende dame med brudd i ene beinet i underarmen får en fatle som smertelindring. En 75- åring med slitte knær får henvisning til ortoped på ett sykehus ca 40 mil unna. En yngre mann har kanskje prolaps i ryggen, det ser ikke ut til å være grunn for operasjon.
En anestesisykepleier må beklage seg en del over en nyutdannet kollega… Noen biopsiglass merkes og skjemaer fylles ut til rikshospitalet Black Lion. 3 ultralydundersøkelser, en trenger utskrapning, en annen har et friskt barn på 4 måneder i livmoren og den siste viser seg etter hvert å være 10 uker på vei med ett barn som overhode ikke er planlagt. 17 år, 8. klassing og har kjæreste, uten utsikter til å kunne gifte seg. Livet raser sammen for henne. Det er åpenbart at hun vil få gjort en abort på det private markedet (-dvs hos en helseoffiser som er faktisk er opplært av oss, men nå arbeider privat…). Etter etiopisk lov er dette forbudt, da hun verken har HIV, er utsatt for incest, voldtekt eller er ekstremt fattig. Men en liberal tolkning hos en del aktører gjør det til en fri abortlov inntil 12 uker, som i Norge. Når den som skal gi råd om abort også tjener gode penger på det, bør selv abortforkjempere rope varsko. Når kunnskapsnivået om svangerskap er minimalt vil fort legens råd om å ta abort bli lystret uten en gang å bli forstått. Vi har en del eksempler på det… Noen leger tar seg også den frihet å gjøre senaborter på kommersiell basis, ulovlig men innbringende! Tilbake til det mørke ultralydrommet… En etiopisk lege deltar nå i den alvorlige stunden. Han formaner henne etter god ortodoks etikk fra å velge abort. Den etiopiske kulturen er mer patriarkalsk enn vi nordmenn er vant til, og legen gir sin klare mening. Vi gir tid og prøver å åpne nyanser. Hun ser bare én vei videre… Min vei går over en grønn eng med nydelig, høyt gress, til mine kjære, og jeg skulle tro til en annen verden. Men det er samme verden. Det godt å komme hjem omtrent på tiden i dag, halv seks, det er en sjelden nytelse!
Thorleif