Fredag morgen 13/11 -09

I morges klokka 0600 satte de familiens fire damer seg i ”skolebilen”, en eldre Landcruiser og kjørte mot Addis Ababa. Om 2 dager og 70 mil er de fremme ved skolen i AA og klar for 2 uker der. Det ser ut som det er funnet en etiopisk kirurg i AA som kan være her noen uker. Dermed reiser jeg etter om 10 dager, så kan vi få en miniferie sammen på vei hjem igjen.
Vi får mimre litt over ukene sammen har i Jinka. Barna har vært godt fornøyde, ofte har de bemerket at det er så deilig å være i Jinka. Leah har nok savnet Molde mest. Dagtid har det nok vært full fart med jobb for Thorleif og halv dag for Jerin, men kveldene, de må gripes! Noen kvelder gjør mye av seg, på sykehuset over en fødsel, på et møte, på et besøk, i godt lag. Andre kvelder gjør mer av seg, hjemmekos- kveldene. Hjemmekveldene sammen har det ikke vært for mange av. En av dem hadde stjernehvelv over ett bål, hvor fersk mais ble grillet… Et par kvelder, særlig når strømmen er gått, er natthimmelen ufattelig vakker, vi drar frem en god kikkert og ser på månene til naboplaneter. En annen kveld var det regn, dråper som store erter trommer mot bølgeblikk. Symfoni! Vi søker ut på verandaen og slukker alle lys, orkesterplass! Det lyner tett, landskap, trær blottes av skarpt lys, igjen og igjen. Det buldrer mektig over alle åser og fjell. Kvelden er varm, men sval nok til at vi passer sammen under ett teppe. Kvelden dufter sterkt av våt jord og liv. Sara teller; Oj, den var bare 2 kilometer unna!! Så slukner våre tre store lys: Mina, Sara og så Leah. Det lever rundt oss av tusen frosker, sikader, men det kjennes så fredelig. Og godt. Thorleif