Fra død til liv

Det er kveld og telefonen sier at det er kommet en kvinne med sikkert en sprukket livmor. Hmm, de ordene klinger etter hvert veldig dårlig i våre ører, vi tenker straks på mange døgn med sterke rier og smerter, ett dødt barn, livsfarlig infeksjon, blodfattig og utmattet kvinne. Lang reise, og ikke minst en lang reise tilbake til eget liv. Langt sykeleie, ofte nerveskader som gjør gangen dårlig i lang tid og på toppen kanskje urinlekkasje, som gir en nesten etsende lukt… For de fleste overlever. På fødebenken ligger en ung Dassanechkvinne, 17 år kanskje, matt i blikket etter fire dager i fødsel og en dag i bil på dårlige veier. Hun kommer fra halvørkenen nede ved Kenyagrensen. Litt undersøkelser med ultralyd bekrefter det vi visste; at barnet er dødt, men det ser ikke ut til at livmoren er sprukket! Dagens gode nyhet! Vel, vi får skynde oss med å berge mor, hun er fortsatt i stor livsfare, intravenøse væsker med antibiotika er raskt på vei inn. Vi skal til legge urinkateter, og vi ser at hun er omskåret… Så får den trette kroppen nye krefter: Hun kjemper vilt imot, ingen skal få røre hennes underliv. Det slår meg at for ikke så mange år siden ble hun skåret i stykker i underlivet, ett minne som sikkert river opp angst i henne. Kanskje hun til og med tror at vi skal ødelegge for henne igjen, kanskje komme til å skade barnet. Stopp litt, vi må få tak i en tolk før vi fortsetter. Hun nekter først å tro at barnet er dødt. Sakte blir det klart for henne og hun skjønner at vi vil prøve å berge henne. Nå arbeider vi sammen. Så forløses barnet rolig, det må dessverre maltrakteres litt for å ikke skade henne enda mer. Men en søt liten pike kommer ut. Hun ser fortsatt ut som en søt pike, og en stolt mor får beundre sin avdøde datter. Faren får komme inn, han konstaterer stolt at hans kone har født, og han forsikrer seg, ved selvsyn, om at det er en datter. Mor smiler, lenge etter at barnekroppen er lagt i en boks. Hennes folk vil fra nå av regne henne som en kvinne. For om hun ikke føder regnes hun ikke som menneske, vil være ringaktet og vil etter lidelsens slutt kastes på marken for å spises av hundene. Hun har født, hun kan føde, og er dermed født. Hun er blitt en kvinne i natt! Ikke bare det, hun maktet å frembringe ett pikebarn, det gjeveste! Med det følger stor krøttermedgift ved bryllupet. Fin forhandlingsposisjon. Hun smilte stadig. Hun er hjemme i Dassanech-land nå, jeg håper hun smiler stolt der, også.

Thorleif, Jinka, 17.11.09